Er du småbarnsmamma/-pappa? Vil du at barnet skal lese selv? Er du web-nerd? Da trenger jeg din hjelp.

Jeg har greid å få sjuåringen til å pløye gjennom godt og vel hundre sider bok helt på egen hånd. Uten å mase eller kjase.

Jeg vet at mange barn gjør det helt på egen hånd. Men andre trenger et lite push. Hos oss hjalp det å få illustrert Star Wars med barnevennlig tekst.

Det har vært litt av et prosjekt, men nå er det på skinner.

Men ingen oppskrift uten forbedringspotensiale. Så langt har jeg laget en illustrert PDF som er lastet opp i iBooks på iPad, klar for lesing.

Det har fungert utmerket. Men det er klare muligheter for forbedringer.

Star Wars er nemlig komplisert. Med wookieer, planeter som heter Utapau, dyr som heter banthaer og som bæsjer, ja, ikke alt er like enkelt.

Jeg ser derfor for meg at dette burde være en nettside med verktøytips (er det det tool tips heter på norsk?), der en kan klikke seg fram til et bilde av de merkeligste Star Wars-vesener (eller noe helt annet, som en liten ponni?).

Slik jeg ser for meg nettsiden, har en et bilde (skjermdump fra filmen, for eksempel…) på hver side, og kan bla seg fram og tilbake ved å klikke på en liten pil eller et fingersveip. Omtrent som i Kindle Cloud Reader.

Det at hver side er illustrert tror jeg er viktig – sånn helt i starten, i det minste.

I min enkle verden forestiller jeg meg at en kan lage et tilpasset WordPress-theme til nettopp dette. Eller finne en kul HTML5-løsning.

Tiden og evnene strekker dog ikke til. Jeg vet hva jeg vil ha, men ikke hvordan jeg får det… Men jeg vet jo at verden er full av geniale webfolk som har drømt om å lage noe slikt til sine unger. Og som helt sikkert vil bidra til å lage en mal, et theme, en template som vi andre også kan bruke.

Tror du ikke? Hva tenker du? Er det du som kan bistå?

Å spontanoversette en Star Wars-bok til sjuåringen var en enorm suksess. Fortellingen gikk rett hjem. Men det ble ikke mer lesing av det.

For det var mamma og pappa som måtte lese boka. Den var for vanskelig tilgjengelig.

Dermed gikk pappa i gang med prosjekt leselyst, del II. Her tar han for seg film to i Star Wars-serien. I stedet for å ta utgangspunkt i bok, skrives det tekst fritt ut fra filmen.

Målet er at korte setninger og enkle ord skal gi en lettlest fortelling, men utfordrende fortelling. VLC-avspilleren brukes flittig, slik at teksten illustreres med masse bilder. Ja, ett bilde per side, faktisk. Og stor skrift.

Alt dumpes inn på en iPad.

Og se der, det funket jo! For gutten vil fortsatt helst bli lest for. Men når han får valget om å lese leseleksen fra skolen eller Star Wars-boka, setter han seg jammen ned. Og pløyer gjennom ikke bare et par sider, men ti sider i et jafs.

Det var beviset på at det funker med tilpasset fortelling. Nå skal pappa forsøke å finne riktig stimuli slik at det blir enda mer lystbetont å lese selv. Tror det må til en lese-kosekrok, med riktig lys, og kanskje noe godt å bite i. Så kan to bokormer kose seg skikkelig.

Og vi har jo fortsatt mange Star Wars-filmer å lene oss på. For ikke å snakke om at det jo er laget klonekrig i tegneserie. Eller kanskje det blir en Pirates of the Caribbean-bok neste gang?

Det trivelige med å skrive boka selv, er jo at en kan redigere og omskrive så mye en vil. Når pappa skriver får ingen hugd av seg armer. Og det blir ingen dype samtaler om politikk i Republikken – eller langdryge klinescener.

Prosjekt leselyst: del 1 har bidratt til et enormt papirforbruk på hjemmefronten – og en skriver som går tom for blekk.

Så en naturlig oppfølging ble da å omdanne det hele til en PDF som kan leses på familiens (altså konas…) iPad.

Det finnes en del oppskrifter på hvordan en kan lage en e-bok. Men jeg har litt sære preferanser. Det skal være bilde til hver side , med tekst under.

Jeg fant til slutt ut at proffene anbefaler et sideoppsett i Indesign på 768 piksler x 1024 piksler for å kunne vise PDF i fullskjermsvisning.

Jeg har ikke Indesign. Og ingen planer om å bruke tusenvis av kroner på å kjøpe det.

Så på tide å teste ut litt. Pluss på 0,5-0,75 cm i bredden på A4-oppsett i Word, så er du der nesten. Behold standard papirmarger i oppsettet. Jeg endte opp med Times New Roman i 18 punkter som font. Den er lesbar når siden vises på Ipaden. Jeg økte mellomrommet mellom linjene litt og mellom avsnittene enda et hakk.

Og så satte jeg inn bilder. Ett for hver side.

Deretter kjørte jeg det ut som PDF fra Word, og lagret i Dropbox. Jeg plukket opp Dropboxen på Ipaden, sendte PDF-en til Ibook – og vips, en fullt brukbar e-bok. Til hjemmebruk, vel å merke. Jeg vil ikke anbefale framgangsmåten om du har planer om å selge sluttproduktet…

Takk til alle som kom med tips, råd, oppmuntringer og retweets på Twitter og Google+!

Siden jeg lovet å komme tilbake med hvordan jeg løste utfordringen, ble det et blogginnlegg. Men som dere ser, det egner seg nok ikke for alle…

Jeg er så heldig at jeg har en gutt som liker bøker. Men helst vil han bli lest for. Og det skal være spennende.

Derfor har jeg startet prosjekt leselyst, med målet å få sjuåringen til å lese litt mer selv.

Prosjekt leselyst har noen få ingredienser som må med:

• Store doser spenning.
• Noen klyper illustrasjoner.
• En god porsjon faderlig involvering.
• En dæsj oppmuntring.
• Mye glede.

Rør i hop, og server varmt.

Eller for å si det på en annen måte, jeg grublet litt – hva kunne jeg få sjuåringen til å lese selv?

Svar: Han leser jo allerede litt helt på egen kjøl. Og hva leser han? Jo, Star Wars tegneserie. Dønn kjedelig, men dog, han leser.

Hvordan få gutten til å lese enda mer – jo sørge for mer Star Wars, var min enkle tankegang.

Utålmodig som jeg er, gikk jeg til min nærmeste bokhandel. Amazon. Der søkte jeg opp Star Wars, og fikk opp en milliard ulike bøker (eller mer nøyaktig, 548…). Jeg plukket én. Lastet ned til PC-en. Og så var det bare å starte.

Med hva da? Å spontanoversette boka, selvsagt.

Tasting og filmbilder

Ettermiddager og kvelder har gått med til tasting og tasting. Ved kapittel fem var jeg lysten på å gi opp, men nå skal jeg snart i gang med kapittel 19…

Hvordan går det da? Det ble dessverre ikke så mye egenlesing på sjuåringen. Boka er for vanskelig, mener han. Men han elsker den! Han lyser opp når han får vite at pappa har oversatt et nytt kapittel.

Star Wars må jo også illustreres. Derfor ble også filmen til boka jeg oversetter kjøpt inn. Skjermdumper fra filmen følger altså teksten fortløpende. Til stor glede for mini.

Oversettelsen går over stokk og stein. Jeg har droppet ordbok, er ordene på engelsk for vanskelige for meg, så er de også for vanskelige for sjuåringen på norsk, så da skriver vi om. Og vi forenkler. Og når pappa synes forfatteren skriver elendig, så endrer han litt på teksten innimellom.

Hva så med åndsverkloven i dette? Den er jeg nok kanskje på kant med, ja… Men jeg vil understreke at jeg lager ETT eksemplar av den oversatte boka, kun til min kjære sjuåring. Jeg har både kjøpt bok og film, så penger har jeg sendt til George Lucas & Co. Jeg satser altså på at det ikke blir søksmål med det første.

Jeg lyktes altså ikke helt i å få barnet til å lese mer selv. Vel, det er en halv sannhet, han leser faktisk enda mer intensivt i tegneseriene nå da han også får høre litt mer Star Wars lest for seg.

Snart ny giv – fan fiction

Men jeg har konkludert med at jeg må gjøre det litt annerledes neste gang.

Teksten må være enklere tilgjengelig for en sju år gammel gutt.

Så neste prosjekt er å forfatte boka selv ut ifra filmen, i et lite forsøk på egenprodusert fan-fiction. For bilder må man ha, og historien er jo fin for sju år gamle gutter. Og så har jo pappa et lite prosjekt gående…

En ting er helt sikkert. Det at pappa legger engasjement og tid i å produsere en helt personlig Star Wars-bok har gjort at sjuåringen setter ekstra stor pris på den. En vinn-vinn situasjon for oss begge.

Har du liknende prosjekter for barna? 

Michael Ondaatje. Foto: Tulane Public Relations (CC BY 2.0)

Michael Ondaatje er kanskje mest kjent for boka bak filmen «Den engelske pasienten«. Det skulle ikke forundre meg om også «The Cat’s Table» også blir film. Det fortjener den lille flisa av en bok.

Vel, flis og flis… Vekta på Kindlen min har i hvert fall ikke økt i samme grad som den gjorde da jeg la inn den samlede bokserien om Game of Thrones.

Vi skriver begynnelsen av 1950-tallet. I romanen følger vi den singalesiske gutten Michael. Han skal ut og reise for aller første gang, sjøveien fra Colombi på Sri Lanka til London. Moren har nemlig emigrert til England. Nå skal de gjenforenes.

Når du først begynner å trenge inn i teksten er mistanken der hele tiden, er dette en slags selvbiografisk fortelling fra den kanadiske forfatteren med singalesisk bakgrunn?

Men nei, når lag for lag avdekkes i fortellingen, skjønner du at dette er en fiktiv dannelsesreise, en reise i både drømmer og fantasier.

Og tre barns første skikkelige møte med de voksnes verden. Her møter de løgner, utroskap, narkotika, innbrudd og til og med drap på et skip som i løpet av 21 dager skal ta seg fra Sri Lanka, gjennom Suez-kanalen og Gibraltar til England.

Og her værer du kanskje et snev av krim? Neida, dette er forfriskende krimfritt pust, der sidene bare flagrer av gårde drevet fram av ønsket om å bli bedre kjent med Michael og skipskameratene.

Les også The Telegraphs anmeldelse av «The Cat’s Table».

Foto av Alicia Nidjam - flickr.com, CC BY 2.0

Stridsvogner ruller inn i brasiliansk slum, for å renske opp før fotball-VM om noen år.

Nyheten spratt rundt i norske nettmedier som en fotball på en walisisk fotballbane, stridsvogner har rullet inn i den brasilianske slumen.

Har du blitt fortalt at en død normann = tre døde tyskere = 100 døde kinesere? Den formelen kan du bare glemme.

Norske medier er nemlig bekymret over sikkerheten i bykjerner verden over. I Norge voldtas kvinner i norske bysentrum. Og i et av de store slumområdene rundt Rio de Janeiro, favelaen Rocinha, ble en gutt pågrepet for å ha stjålet en motorsykkel.

Han sa at han var under 18, men faren kom til politistasjonen og innrømte at han var nok eldre enn det. I politiaksjonen ble også en annen pågrepet, som var etterlyst for væpnet ran.

Politiaksjonen er bredt omtalt i norske medier.

Det er godt at vi ser at kriminalitet også i andre land får norsk omtale. Særlig siden studier blant annet viser at 3.970 personer ble drept AV POLITISTYRKER på tre år bare i den nevnte byen, Rio de Janeiro.

Jeg håper vi får se liknende omtale videre – og hvorfor stoppe med Brasil? Jeg tipper at vi innimellom går glipp av motorsykkeltyveri selv i Sverige, ja, selv grove ran! Brasil kommer nok til å få god dekning, selv om tallet på drap har gått kraftig ned de siste årene. Tross alt stjeles det jo fortsatt motorsykler.

Det er i hvert fall rørende å skjønne at norske medier har tenkt å trappe opp utenriksdekningen!

Foto: Alicia Nidjam, hentet fra Flickr.com (CC BY 2.0)

Portugal er et av EU-landene som er rammet hardest av finanskrisen. I tillegg til kraftige offentlige kutt, forsøker man å jobbe seg ut av krisen. Det går på helligdagene løs.

Uroen er sterk i Portugal etter kraftige innstrammingstiltak som følge av finanskrisen.  Men samtidig står mange på for å greie å jobbe seg ut av krisen.

Regjeringen har allerede gått inn for at en må kutte ned på fridagene,  og slik øke produktiviteten.

Portugisiske myndigheter har derfor startet samtaler med ulike samfunnsorganisasjoner for å se hvor det kan være mulig å kutte. Mange av fridagene er naturlig nok helligdager i det katolske landet.

Nå har den katolske kirken sagt seg villig til å flytte to helligdager – til søndag, mot at regjeringen sørger for at det kuttes også to sekulære fridager.

Den katolske kirken i Portugal understreker imidlertid at det å fjerne en fridag ikke er noen tryllestav som løser de økonomiske problemene i landet.

- Men det kan være et signal om at vi må samarbeide, jobb kreativt og unngå utskeielser, latskap, demotivasjon og et håp om at andre løser problemene, sier en talsmann for kirken til avisen O Público.

Kirken sparker også til både politikere og næringsliv, og advarer mot at ”kapitalens diktatur ikke må føre til at de svakeste må lide.”

Foto: Siri B. L. (Flickr, CC BY 2.0)

Femåring: Pappa, liker du rosa?

Pappa: Jeg elsker rosa! Rosa er guttefargen!

Femåring: Næhæi! Det finnes ikke guttefarger eller jentefarger. Heller ikke gutteting eller jenteting. Eller jo, BH det er jenteting. Men det er det eneste som er jenteting.

Pappa: Hva er en BH?

Femåring: Det er sånn som en har og fester håret med, nesten som en strikk.

Linksys E4200 ruter

Med litt flaks har jeg fått fiberlinjer inn til huset. Det gir både digital-TV i HD og kjappe internettlinjer. Men likevel har det lugget i nettsurfingen. Ja, det har faktisk lugget så mye at jeg har vurdert å klage til nettleverandøren. Men samtidig har jeg skult litt bort på den trådløse ruteren, som har den fine vanen at den må omstartes med jevne mellomrom.

Ruteren kjøpte jeg på Elkjøp, en Jensen Air:Link 89300 LongRange. Den har for så vidt gått helt fint, men altså, det har lugget.

Jeg oppgraderte derfor. Til en Linksys E4200. Og jaggu var det ikke som natt og dag. Plutselig raser nettsidene inn på PC-en.

Det er slett ikke utenkelig at årsaken til at Jensen-ruteren ikke helt virket som den skulle, er at jeg ikke har stilt den riktig inn. Men firmware er oppdatert – og hele oppsettet er standard.

Linksys hadde en utrolig enkel installering. Også her er oppsettet helt standard, men resultatet er altså mye raskere nett på både PC og mobil.
Begge ruterne har fått «Anbefalt»-merket klistret på seg i tester (Linksys hos Dinside.no og PC World, Jensen hos PC World).

Det skal dog sies at Linksys-ruteren er noen år nyere enn Jensens. Den koster vel nesten det dobbelt også. Men det er den verdt.

Jeg fikk i hvert fall en helt ny PC. Det er ikke verst, spesielt når en tenker på at PC-en faktisk er splitter ny…

Feirer at det snart er helg med en lettere rotfylling.